Five Pieces of Runic Poetry/The Islandic Originals of the Preceding Poems
THE
ISLANDIC ORIGINALS
Of the preceding
POEMS.
I.
THE ISLANDIC ORIGINAL
OF THE
Incantation of Hervor.
V. Hervarer Saga, Olaj Verelj. Upsal. 1672. fol. p. 91.
VAkadnu Angantyr,
Vekur thig Hervor
Einka dotter
Yckar Suafu:
Sel thu mer ur hauge
Hardan mækir,
Than er Suafurlama
Slogu duergar.
Hrani oc Angantyr,
Vek eg ijdr alla
Vidar under rotum,
Med hialmi oc briniu,
Oc huossu suerdi,
Raund oc reida,
Oc rodnum geiri.
Andgryms syner
Mein-giarner ad
Molldar auka!
Ad eingi gior sona
Eyvòr vid mig mæla
Ur munar heimi!
Hervardur, Hiorvardur.
Innan rifia
Sem er i maura
Mornid hangi,
Nema suerd selier,
Thad er slogu duergar
Samyra draugum;
Dyrt um fetla.
[Ithui bili opnudust haugar, oc var alt ad sia sem logi eirn, oc tha var thetta quedid i hauge Angantyrs:]
Hervor dotter
Huij kallar suo,
Full feikinstafa,
Fer thu ad illu?
Od ertu ordin
Oc orvita
Vill-higgiandi
Vekia dauda menn.
Nie frændur adrer.
Their haufdu Tirfing
Tueir er lifdu,
Vard tho eigandi
Einn af sijdan.
Satt maler thu ecki.
So lati As thig
Heilan i haugi
Sem thu hafir eigi
Tirfing med thier.
Trautter thier ad veita
Arf Angantyr
Einka barne.
Seige eg thier, Hervor
Thad vera mun,
Sa mun Tirfingur
(Ef thu trua mætter)
Ætt thinni nær
Allre spilla.
Muntu son gieta,
Thann sijdar mun
Tirfing hafa,
Oc trua marger
Hann munu Heidrek
Heita lyder.
Eg of-kingi
So virda dauda
Ad thier tholed
Alldrey kyrrer,
Nema Angantyr
Selier mier Tirfing,
Hlyfum hættan,
Hialmars bana.
Mær qued eg unga
Monnum lijka,
Er um hauga
Huarlar à nottum,
Grofnum geiri
Med gotta malum,
Hialm oc briniu
Fyre hallar dyr.
Madur thotter thu
Menskur tilforna
Adur eg sali
Ydra tok kanna:
Sel thu mier ur haugi
Than er hatar brinju
Duerga smidi:
Duger thier ey ad leina.
Liggur mier under herdum
Hialmars bani,
Allur er han utan
Elldi sueipinn.
Mey veit eg aungva
Molld à huorge
Er than hior thori
Hond i nema.
Eg mun hirda
Oc i haund nema
Huassan mæki
Ef eg hafa gnædi.
Hygg eg eige
Elld brenna than
Er framlidnum firdum
Leikur uin sioner.
Heimsk ertu Hervor
Hugar eigandi,
Er thu ad augum
I elld hrapar,
Helldur vil eg suerd thier
Selia ur haugi,
Mær en unga,
Mun eg thig ey leina.
[Tha var suerd i hendi Hervarar, oc quad hon:]
Vel giorder thu
Vikings nidur
Er thu sender mier
Suerd ur haugi:
Betur thikiumst nu
Budlungur hafa
Enn eg Noreyge
Næde allre.
Veistu ey ad
Uppsol ertu
Mala, flarad kona
Thui thu fagna skalt.
Sa mun Tirfingur
(Ef thu trua nædur.)
Ætt thinni mær
Allri spilla.
Eg mun ganga
Til gialfur-manna;
Hier mun ey mær
I hug godum.
Litt ræke eg thad
Lofdunga vinur
Huad syner miner
Sijdan deila.
Thu skalt eiga
Oc unna leingi;
Hafdu ad huldu
Hialmars bana,
Taktu ad eggium,
Eitur er i badum,
Sa er mans matudur
Miklum verri.
Eg man hirda
Oc i haund nema
Huassan mæki
Er mig hafa latid:
Ugge eg eye thad,
Ulfa greinir,
Huad syner miner
Sijdan telia.
Far vel dotter,
Fliott gief eg thièr
Tolf manna fior,
Ef thu trua nædir,
Afl oc eliom,
Alt hid goda
Er syner Angryms
Epter leifdu.
Bui thier aller,
Burt mun eg skiotla,
Heiler i hauge,
Hiedan fyser mig.
Helst thottumst eg
Heima i mille
Er mig umhuerfis
Elldar brunnu.
II.
THE ISLANDIC ORIGINAL
of the
Dying ode of Regner Lodbrog.
V. Literatur. Runic. Olaj Wormij. Hafniæ 1636. 4to. p. 197.
BIARKAMAL
SEM ORTE REGNAR LODBROG.
Hitt var aei fyrer longu
Er a Gautlande geinkum
At graf vitins morde
Tha feinkum vier Thoru
Thadan heitu mig firdar
Er lingaulum lagdag
Lodbrok ad thui vige
Stak eg a storear lykin
Stale biartra mala.
Helldur var ek ungur er feingum
Austur i Eirar Sunde
Undarm frekum varge
Og fatgulum fugle
Fengum vier thar er sungu
Vid haseymda hialma
Hard iarn mikils verdar
Allur var aegar solliam
Od rafa i valblode.
Hatt barum tha geira
Er tuituger toldunst
Og tyr rudum vyda
Uunnum atta Jarla
Austur fyrer Thinu minne
Kera feigum tha gnoka
Gisting ad thui vike
Sueiti fiell i sollium
Sae tynde lid aefe.
Hiedins kuonar vard andit
Tha er Helsinkin heimtum
Til heimsala Odins
Lokdum uppi ivu
Oddur naade tha byta
All var unda gialfre
Asuer rodin heitu
Greniada brandur i brynu
Bensilldur klufu skylldi.
Hygg ek onguan tha flyde
Adur a hemlis hestum
Heraudur i styr fielle
Klyfur ei aegis aundrum
Allur Jarlin faegre
Lunda voll til loegis
A langskipum sydan
Sa bar siklungur vida
Snart fram i styr hiarta.
Her kastade skialldum
Tha er hraegagare rende
Reistur ad gunna briostum
Beit i Skarfua skerium
Shaeribildur at hialdri
Rodinn var randar mane
Adur Rafn kongur fielle
Dreif ur holda hausum
Heitum a brynniur sueite.
Haft gatu tha rafnar
Fyrir In yndiris[WS 1] eium
Aerna braad ad slyta
Fengum falu hestum
Fullann verd ad sinne
Illt var eins ad geta
I uppruna solar
Strenghaumlur sa eg stinga
Stak almur af sier maalme.
Hett greniudu brottar
Adur a Ullar akre
Eisteinn kongur fielle
Geingum gulli faedur
Grandur vals ad braundum
Hraekindil sneid randa
Ritur ad hialma mote
Snira virtur ur sarum
Sueif of siarna kleifa.
Hofdum rendur i blode
Tha er benthuera braeddum
Fyrer Borgundar holme
Reggsky slitu rander
Ratt almur af sier malme
Volnir fiell at vige
Var at aei kongur meire
Val rak vitt um strandir
Vargur fagnade tafne.
Hilldur var synt i vehste
Adur Freyr kongur fille
A Flemingia lande
Nade blaer ad byta
Blode smelttur i gyltann
Hogna-kufl ad hialldre
Hardur bengrefill fordum
Maer griet morgin skaeru
Morg en tafn gafst vorgum.
Hundrudum sa eg liggia
A eireis aundrum
Thar Aeinglanes heitir
Sigldum vier til snaeru
Sehs daegur adur lid fielle
Allum odda missu
Fyrir upruna solar
Vard fyrir vorum suerdum
Valdiofur i styr hniga.
Hrunde dogg af suerdum
Bryn i Bardafyrde
Bleikan na fyrir hauka
Umde almur thar oddar
Allstrit bitu skyrtur
Ad slidur loga sennu
Suolnis hatte thaefdar
Rende almur til unda
Eiturhuas drifium sueita.
Hielldum blakar tiolldum
Hatt ad hildur leike
Fyrir Hiadninga-vage
Sia maittu tha seggir
Er suerd rifu skioldu
At hraesildur hialldre
Hialm slitnad ann gotna
Varat sem biarta brude
I bing hia sier leggia.
Hard kom hrid a skioldum
Naer fiell nidur til iardar
A Nordhumra-lande
Varat um eina ottu
Olldum thorf at flya
Hilldar leik thar er huasser
Hialm-tun bitu skiomar
Varat sem unga ekkiu
I ondueige kyssa.
Herthiofe vard audit
I suthur-eium sialfum.
Sigurs a varum monnum
Vard i rauda regne
Raugnvalldur firir hniga
Sa kom haestur yfur hauka
Harmur ad suerda leike
Huast kastade hrister
Hialms strenglaugar palme.
Huor la thuer um anan.
Gladur vard geira brydur
Gaukur at suerda leike
List ei aurn nie ylge
Sa er Irlande styrde
Mot vard malms og ritar
Marstan kongur fasta
Vard i Vedra-firde
Valtafn gefit hrafne.
Her margan sa eg falla
Morgenstund fyrir maeker
Mann i odda senniu
Syne minum hneit snemma
Slidra tharn vid hiarta
Eigill liet Agnar raentann
Oblaudann hal lyfe
Glumde geyr vid Hamdes
Grann serk bliku merke.
Halldarda sa eg prytia
Eke smatt fyrir ulfa
Endils nidar brandum
Varat a vikar skeide
Sem vinkonur baere
Hrodin var aegis asne
Ofar i dyn geyra
Skarin var skoglar-kapa
Att Skioldunga hialldre.
Harfagrann sa eg rankua
Meiar dreng enn um morgum
Og malvin ekkiu
Varat sem uormar laugur
Vinkiers niorun baere
Os i Ilasunde
Adur Auru kongur fielle
Blud mana sa eg bresta
Bra thad fira life.
Hadum suerds ad morde
Leik a Lindis eire
Vid lofdunga threinna
Faer nade thui fakna
Fiell margur i gynvarge
Haukur sleit bolld med ulfe
Ad hann heill thadann kuaemist
Ira blod i arge
Aerit fiell um skiru.
Ha suerd bitu skialldum
Tha er gullrodin glumde
Geir nid hildar naefre
Sia man i Onlugs eiu
Um alldur mega sydan
Thar er at logdis leike
Lofdungar fram-geingu
Rodinn var ut fyrir eire
Ar flugdreke sara.
Huad er drengur ad feigre
Ad han i odda ele
Ondurdur latinn uerdi
Oft syter sa aefe
Er alldrege nester
Illt kueda arg ann eggia
Auru ad suerda leike
Hugblaudum keimur huorge
Hiarte sit ad gagne.
Hit tel eg iafnt ad gange
At samtoger suerda
Sueinn i mote einum
Hrokkve ei thegn fyrir thegne
Thad var drengs adal leinge
Ae skal astuinur meia
Einardur i dyn suerda.
Hitt siunist mier raunar
At forlogom fylgium
Faar geingur um skop narva
Aige hugdak Ella
At aldur-lage minu
Tha er eg blod vale braedda
Og bord a log keirdag
Vitt fengum tha varge
Verd i Skotlands fiordum.
Hit blaeger mig iafnam
Thad Balldur fadur bekke
Buna veit eg at sumlum
Drekum bior ad bragde
Ur piukvidum hausa
Syter ei drengur vid dauda
Dyrs ad Fiolins husum
Ei kem ek med eidru
Ord till Vidris hallar.
Hier uilldu nu aller
Burer Aslaugar brandum
Bitrum hillde vekkia
Ef vandlige visse
Um vidfarar ossar
Hue o-faer ormar
Eitur follir mig slyta
Modernis fek eg minum
Maugum suo at hiartun duga.
Hardla lidur at arfue
Grimt stendur grand af nodru
Goinn bigger sal hiarta
Vaentum hins ad Vidris
Vandur i Ellu blode
Sonum minum mune suella
Sin modur rodinn verda
Ei munu snarper sueinar
Sett kyrt vera lata.
Hef eg fimtigum sinna
Folk orvstur framdar
Fleindings bode og eina
Minst hugde eg manna
At mier vera skyllde
Ungur nam eg odd at rioda
Annar kongur fremre
Os munu Aesar bioda
Er ei sytande daude.
Heimbiode mier Dysir
Sem fra Herians hallu
Hefur Odinn mier sendar
Gladur skaleg Ol med Asum
I ondvege dreka
Lifs eru lidnar stunder
Laegiande skal eg deia.
III.
THE ISLANDIC ORIGINAL
OF THE
Ransome of Egill the Scald.
V. Literatur. Runic. Olaj Wormij Hafniæ 1636. 4to. p. 227.
HOFUDLAUSTI
EIGILS SCALLAGRYMS SONAR ISLANDSK KAPPA.
VEstur kom eg um ver
Enn eg Vidris ber
Munstrindar mar
So er mitt offar
Dro eg eik a flot
Vid Isabrot
Hlod eg maerdar liit
Minis knarrar skut.
Bydunst hilmer hlod
Nu a eg hrodrar quod
Ber eg Odins miod
A Eingla beod
Lof at viisa vann
Vyst maere eg dann
Hliods bidium hann
Duiat hrodur of fann.
Hygg viiser at
Vel somer that
Hue eg thylia fat
Ef eg thogn of-gat
Flestur madur of-fra
Huad fylker va
Enn vidrer sa
Huar valur um la.
Ox hiorva hlom
Vid hlyfar drom
Gudur vox um gram
Gramur sogte fram
Thar heirdist tha
Thaut maekirs a
Malmhrydar spa
Su er mest of-la.
Var at villustadar
Vefur daradar
Of grams gladar
Geir vangs radar
Thars i blode
I brimla mode
Flauster of drunde
Und um glumde
Hnie firda fit
Vid fleinahnit
Ordstyr of-gat
Eirikur at that
I.
Fremur mun eg seigia
Ef firdar theikia
Fragum fleira,
Til frama theira
Aistust under
Vid iofurs funder
Brustu brander
Vid blar rander.
Hlam hryn sodull
Vid bialmrodull
Beit benkrefill
Thad var blodrefill
Fra eg ad felle
Firer fetils suelle
Odins eike
I iarn leike
Tha var odda-at
I eggia gnat
Ordtyr of-gat
Eirekur at that
I.
Raud hilmer hior
That var hrafn-agior
Fleinn hitte fior
Flugu dreyrug spior
Ol Flagds gota
Tharbiodur skota
Trad nift Nara
Nattuerd ara.
Flugu hialldurs tranar
Um hiors lanar
Varu blode vanar
Ben-mal-granar
Tha er oddbrekke
Sleit und-freke
Gniide brafne
O hufudtafne
Kom grydar skiae
A galfrar lae
Baud ulfur hrae
Eirikur um sae
I.
Beit flenn floginn
Tha var fridur loginn
Var almur dreiginn
Thui vare ulfur feiginn
Brustu broddar
Bitu oddar
Baru borvar
Af bokum orvar
Verpur broddflete
Med baugsete
Hiorleik huate
Hann er blodskate
Throast hier sem huar
Hugat maele eg thar
Freitt er austur um mar
Eireks op far
I.
Enn mun eg vilia
Fra verium skilja
Skafleik skata
Skal maerd huata
Laetur snot-saka
Um sud fri vaka
Enn skers aka
Skyd geirs braka
Brytur bag huita
Biodur hram thuita
Muna hodd-ofa
Hring briotar lofa
Gladdist flotnafiol
Vid froda miol
Miok er hilme fol
Haukstrandar mol.
Stodst folk eige
Firer for leige
Gall r boge
Ad eggtoge
Verpur af brondum
Enn Jofur lodum
Helldur Hornklofe
Hann er naestur lofe
I.
Jofur eigge at
Hue eg dylia fat
Gott dottunst that
Er eg thagn ofgat
Hraerda eg munne
Af munar grunne
Odins aege a Jorufaege
Bar eg theingils lof
A thagnar rof
Kan eg maela miot
I manna siot
Or hlatra ham
Hradur ber eg gram
Sa for that fram
Ad flestur opnam
Niota bauga
Sem brage auga
Vagna vara
Edur vile tara.
IV.
THE ISLANDIC ORIGINAL
of the
Funeral Song of Hacon.
V. Snorro Sturleson Hist. Regum Septentrion. fol. pag. 163.
HACONARMAL
“Eyvindur Scalldaspillir orti quæthi eitt um fall Haconar kongs, oc sua that huerso honum var fagnat i Valholl; that ero kollut HACONARMAL, oc er thetta upphaf.” Snorro Sturles. Hist.
Sendi Gauta Tyr
At kiosa um konga,
Huer Yngua aettar,
Skylldi meth Othni fara,
I walholl at vera.
I Brinio fara
Kong hinn kozsama,
Kominn und Gunnfana,
Drupto Dolgar,
Enn Darrathur hristiz
Upp var tha hyldur ofhafinn.
Sems a Halmrhygi,
Jarla Einbani,
For til Orosto,
Gott hafthi hinn gaufgi
Geingi Northmanna,
Eythir eythana
Stoth und Ar-hialmi.
Hratt a voll Brynio,
Visi verthungar,
Atbur til Vigs tæki,
Lek vith Liothmaugo,
Skylthi land verja,
Gramur hinn glath-veri,
Stoth und Gullhialmi.
Or Siklings Hendi,
Vathir Vafathar,
Sem i Vatni brigthi,
Brokotho Broththar,
Brotnotho Skilder,
Glumrothe Glymringar,
I Gotna Hausom.
Fyrir Tys ok Bauga,
Hialta Harthfotom,
Hausi Northmanna,
Roma varth i Eyjo,
Rutho Kongar,
Skirar Skiald borgir,
I skatna Blothi.
I blothgom undom,
Lura Lang-barthar,
At Litha Fiorvi,
Suarathi sargymir
A suertha nesi
Fell floth fleina,
I fioro Storthar.
Vuthir Ranthar Himni,
Skoglar vethur
Leko vith skys um bauga,
Umtho Othtblar
Othins vethri,
Hneig margt Manna;
Fyri Mækis Straumi.
Meth Suerth umtoginn,
Meth Scartha Scioltho,
Oc scotnan Brynjor,
Vara sa Herr,
I Hugom,
Er atti til Valhallar vega:
Studdiz Geir scapti,
Vex nu Geingi Gotho,
Er Haconi hafa,
Meth Her micinn,
Heimbauth umbothit:
Huath Valkyrior,
Mælto marar,
Af Mars Baki;
Hyggilega leto,
Oc hialmathar stotho,
Oc hofthoz Hlifar for.
Gunni Sciptir,
Geirscaugol vorom,
The verthor gagns fra Gothom
Ver thui vaullthom (quath Scaugol)
Er thu velle hellz
Enn thinir fianthur flugo.
Quath hin rika Scaugol,
Grona Heima Gotha,
Othni at seiga
Her mun Allvallthur koma,
Oc hanu sialfann at sia.
Quath Hropta Tyr,
Gangit i gogn Grami,
Thui at Kongur fer sa,
Er Kappi thickir,
Til Hallar hinnig
Var fra Romo kominn,
Stoth allur i drora drifinn;
Illuthigur mioc,
Thykir oss Othinn vera,
Siam ver um hann hugi.
Thu scallt allra hafa,
Thigg thu at Asum Ol
Jarla Bagi
Thu att inni her
Atta Brothur, quath Bragi.
Quath hinn gothi kongur,
Viljem ver sialfar hafa,
Hialm oc Brynio
Scal hyrtha vel,
Gott er til Geirs at taca.
Hue sa kongur hafthi,
Vel of thyrmt Veom
Er Hacon batho,
Heilann kema,
Rath all oc Reginn.
Verthur sa Gramur um borinn,
Er ser getur slican sefa,
Hanns alldar,
Ae mun vera.
At gotho getit.
A yta Siot,
Fenris Ulfur fara,
Athur iafn gothur
A autha tranth,
Kongs Mathur komi.
Deyia frænthur
Eythiz Land oc Lath,
Sizt Hacon,
Meth Heythin Goth,
Morg er thioth um thiath.
[A different copy of part of the above poem,
containing many variations, may be found in Bartholin’s
Causæ contemptæ a Danis mortis. Lib. 2. Cap. 11. p.
520.]
V.
THE ISLANDIC ORIGINAL
OF THE
Complaint of Harold.
V. Bartholin. de causis contemptæ a Danis mortis. Hafniæ 1689. pag. 154.
“I thessum ferdum orti Haralldr gamanvisur, ok ero xvj saman, ok eitt nidrlag at ollom, tho ero herfar ritnar.” Knitlinga Saga.
Sud varum tha prudir
Brunn skreid vel til vanar
Vengis hiortr und drengium
Vætti ek midr at motti
Muni enn thannig renna
Tho lætr gerdr i gordum
Gollhrings vid mer skolla
Their hofdu lid meira
Vard su er ver of giordum
Vist errilig snerra
Skildumz ungr vid ungan
All valld i styr fallinn
Tha let gerdr i gordum
Gollhrings vid mer skolla.
Sextan tha er brin vexti
Dreif a hladna hufa
Hum i fiorum rumum
Vietti ek minnr at motti
Muni enn thinnig nenna
Tho lætr gerdr i gordum
Gollhrings vid mer skolla.
Ygs fet ek lid at smnida
Færr er ek hvast a hesti
Hefik sund numit stundum
Skrida kann ek a skidum
Skyt ek ok ræk sva at nytir.
Tho lætr gerdr i gordum
Gollhrings vid mer skolla.
Ung ne mær at værim
Thar er giordum suip suerda
Sudr i borg um morgin.
Ruddumz um med oddi
Eru merki thar verka
Tho lætr gerdr i gordum
Gollhrings vid mer skolla.
Upplendingar bendu.
Nu læt ek vid sker skolla
Skeidr bummonum leidar.
Vitt hefi ek sizt ytum
Eigard skotid bardi
Tho lætr gerdr i gordum
Gollbrings vid mer skolla.
THE ISLANDIC ORIGINAL of the VERSES quoted pag. 10.
Austur konga,
Sigars io,
Er eynar Yngva,
Menglaututh
Bith meith reitho.
A nese druther,
Binga meithur,
Thar er vikur deilir:
Thar er Fiolkunnur,
Um fylkis hror,
Steine merktur,
Straumeyiar nes.
Snorro Sturls. Hist. p. 28.
་
THE ISLANDIC ORIGINAL of the VERSES quoted pag. 80.
Ithrottir kann ek niu,
Tyni ek tradla runum,
Tid er mer bok, ok smider,
Skrida kann ek a skidum,
Skyt ek, ok ræ suo nytir,
Huortveggia kann ek hyggiu
Harpslatt ok brag thatta.
Ol. Wor. Lit. Run. p. 129. Barth. Caus. &c. p. 420.