Vï tjïfwi acăs staabli ăcăs qoilltji tjimpăl ă hï, ăcăs lesj ă vïrinnjĕ ă jïĕnų vï sjee er in aatj bă djesjĕ henik mee lee mă çaa huul erjïu. “Tjænuitj ljom sjtjaex insje” duurjtj ă din’ uăsăl lesj ă vær. Njï ră mee wad esjtjihj nuurj ă haanik pïbwirje ăcăs dj insje sjee er sjinnim hjool: njï ră sjee wad i sjinnim nuuirj i lljïĕnų sjtjax ă tjax lee firj ăcăs lee mrąą. Daati sjïĕd erhu dǫųsa. Nuurj ă vï tamwăl çăn ïhje qatji huuru ljom çel ă xolu. Di eerji mee acăs fuue mee ă xolu ăcăs nuuirj a çuusji mee erj madjin nï ră ænhe erj in aatj er ă tjæx naa
[The MS. ends here, but there are evidently only two or three words missing.]
AN ÇLAS CÆVLEN.
Dialect of Achill Island, co. Mayo.
Xuui ă Cobaan Sïăr acăs ă maq sjerj in ă doun sjerj ec Balăr Beemănn cŏ djaanu quuirtj. “Gerji ăn boohăr, ă vik,” ers ăn tæherj.
Rjih ăn maq ămax rive ăn boohăr, acăs fillj ăn t-æher ă waljĕ ăn laa sjin. An dæră laa xuui sjïăd erj sjuul, acăs duuertj ă t-aeher lesj ă waq ă boohar ă jïeru. Rjih sjee ămax rive an t-æher ăn dæra laa acăs fillj ăn t-æher ă walje. “Kee sjkïăl çiv ă veeh pillju măr sjin?” ers ă bæn Cobaain ooig. “Iărĕnn m’æher orram ăn boohăr iăru: rjih mee ămax an boohăr rive acăs pillen sjee.” “Tesji tuu maarăx erj sjgeeăl næx cuuăli sjee erjïu, acăs misje mani çit-sje næx pilli sjee.” Xuui sjeeăd erj sjuul ăn tjrïwe laa, acăs hesji ăn Cobaan ooc sjgeeăl næx cooăli ăn t-æher erjïu acăs njïr fill sjee nis mǫǫ, co djæxi sjïăd in ă doun herj.
“Nisj,” ers ăn væn lee Cobaan ooc, “nææ bï in ăn aatj erjïu næx mee nă wrąą co moih çitj.”
Rjinn sjeeăd ănsjin ăn quuritj co Walăr Beemăn; acăs njï ră duul egĕ, ă ligin erj aesj, fwatjïs cŏ njaanitt sjeeăd quuirtj cănj ær elĕ qoo moih lesj ă quuirtj ă vï egĕ feen.
“Tæærnnjïv woofĕ nă stæfŏlj;” acăs vï duul ă xirj ă maasj ă maar ă bildaalĕ. Vï qaljïn ă Walăr Beemănn ă col hæaert erj madjin fwï ’n vildal.
“A Cobaain ooig,” er sjisje, “xuui erj dŏ xrinaxt: sjïlĭm cur
