X. Hu Boetius sæde hu swytole ongiten hæfde ꝥ hit eall soð wære þæt se Wisdom sæde; ⁊ seo orsorhnes, ⁊ þa sælða þe he ær wende þæt gesælða beon sceoldan, nauhtas næran; ⁊ hu se Wisdom sæde ꝥ he ne mihte gereccan ꝥ he ungesælig wære; sæde ꝥ his ancor wære þa git fæst on eorþan.
XI. Hu seo Gesceadwisnes him andsworede ⁊ cwæþ & heo wende þæt heo hine hwathwegnunges úp ahafen hæfde ⁊ fulneah gebroht æt þam ilcan weorþscipe[1] þe he ær hæfde; ⁊ acsode hine hwa hæfde eall he wolde on þisse worulde; sume habbað æþelo ⁊ nabbaþ are.
XII. Hu se Wisdom hine lærde, gif he fæst hus timbrian wolde, ꝥ he hit ne sette up on þone hehstan cnoll.
XIII. Hu se Wisdom sæde ꝥ hie meahtan[2] ða smealicor sprecan, forþamþe seo lar hwæthwegnunges eode on his andgit.
XIV. Hu ꝥ Mod cwæð hwi him ne[3] sceolde lician fæger land; ⁊ hu se Wisdom ahsode hwæt him belūpe to hira fægernesse.
XV. Hu seo Gesceadwisnes sæde hu gesælig seo forme eld wæs.
XVI. Hu se Wisdom sæde ꝥ hi hi woldon ahebban for þam anweald oð ðone heofen; ⁊ be Ðeodrices anwealde[4] ⁊ Nerones.
XVII. Hu ꝥ Mod sæde ꝥ him næfre seo mægþ ⁊ seo gitsung forwel ne licode, buton to laþe he tilade.
XVIII, XIX. Be hlisan. Be hlisan.
XX. Be þære wiðerweardan wyrde, ⁊ be þære orsorgan.
XXI. Be þas ælmihtigan Godes anwealde; hu he welt eallu his gesceaftu.
XXII. Hu se Wisdom ⁊ seo Gesceadwisnes hæfdon ꝥ Mod aret ægþer ge mid smealicre spræce ge mid wynsuman sange.
XXIII. Hu se Wisdom lærde þone þe he wolde wastmbære land sawan, ꝥ he atuhge of ærest þa þornas, ⁊ þa fyrsas, 7 þa unnyttan weod; ⁊ hu he sæde gif hwa biteres hwes onberede, ꝥ him þuhte beobread þi swetre.
